Sterk diktdebut

Toto Hølmebakk

Almakolender

Oslo: Tiden, 2022

93 s.

ISBN 9 788 210 058 967

På tampen av 2022 debuterte kirurgen Toto Hølmebakk (f. 1956) med den rikholdige og rause diktsamlingen Almakolender. Boken er delt opp i tre avdelinger: almanakk, konsonanter og kalender. Dette oppleves som en moden debut i form av at forfatteren demonstrerer at han behersker mange forskjellige former for poesi. Fra korte haikulignende dikt, via mer eksperimentelle og utprøvende tekster og såkalte kenetter, til den mer prosalyriske diktformen. Disse skiftene i form underveis i lesningen, gjør leseren skjerpet og nysgjerrig. De fleste av diktene er stramme og inviterer til meddiktning, slik at lesningen aldri blir kjedelig. Også tematisk beveger forfatteren seg over store flater og tidsspenn. Her er rom for skildringer av minner, årstider, topografiske dikt, naturskildringer, filosofi og poesi inspirert av klassiske komponister.

I det prosalyriske diktet BRHMS (i avdelingen Konsonanter er titlene navn på komponister, hvor vokalene er fjernet) kan man lese en humoristisk og samtidig litt trist historie om kollegaen Billroth som skrev brev til Brahms med betraktninger om musikalitet. Diktene utfordrer og tøyer tankene hos leseren. I enlinjediktet BTHVN kan man lese: Da han sluttet å marsjere var landskapet i bevegelse. Kortdiktet Brumaire er fra Kalender-avdelingen med franske titler:

Hølmebakk skriver seg inn i tradisjonen etter formsterke poeter som Bjørn Aamodt (1944–2006) og Inger Christensen (1935–2009). Diktene oppleves både som lette og lekne, samtidig som de er gjennomarbeidede og presise. Dette er en uvanlig diktdebut, det er knapt svakheter å finne. Diktene tåler også flere lesninger. Boken vil trolig appellere mest til lesere som har en viss interesse for moderne poesi.